Russland (uke 37)
I forbindelse med demonstrasjonen i Hviterussland har landets president Aleksandr Lukasjenko spurt Russland om de kan bistå landet ved behov. Russlands president Vladimir Putin har åpnet opp for å gripe inn i Hviterussland med både militær støtte og russiske politistyrker hvis han mener det er nødvendig.
Et russisk Su-27 har fløyet over den danske øyen Bornholm og begikk dermed en alvorlig krenkelse av luftrommet i Nato-landet, ifølge Natos Allied Air Command.
Midtøsten (uke 38)
Tirsdag 15. September undertegnet De forente arabiske emirater og Bahrain en avtale med Israel om å normalisere forholden mellom landene. Den inkluderer diplomatiske forbindelser og at boikotten av Israel oppheves.
12. september ble nye fredsforhandlinger mellom Taliban, den afghanske regjeringen og USA, åpnet i Doha i Qatar.
Forbudet mot å selge konvensjonelle våpen til Iran utløper i oktober, iht. atomavtalen. USA har jobbet med å forlenge våpenembargoen og gjeninnføre FN-sanksjoner. Flere av statene som signerte den originale Iran-avtalen støtter ikke dette, men vil tilbake til den opprinnelige avtalen.
USA / 🇨🇳 Kina (uke 37)
USA har innført økonomiske sanksjoner mot over 20 kinesiske selskaper og personer som det amerikanske handelsdepartementet knyttet til byggingen av kunstige øyer i Sør-Kinahavet. Det kinesiske utenriksdepartementet uttaler at «Amerikanerne driver grov innblanding i Kinas interne anliggender. Det er en fullstendig tyrannisk logikk og maktpolitikk».
Kina har skutt to mellomdistanseraketter ut i Sør-Kinahavet. Det ses som en advarsel til USA etter at et amerikansk spionfly ifølge Kina skal ha krenket en flyforbudssone.
I 2019 fikk Taiwan godkjenning av amerikanske myndigheter til å kjøpe 66 F-16 jagerfly av selskapet Lockheed Martin. Det amerikanske forsvarsdepartementet offentligjorde tidligere i August at det har blitt inngått en kontrakt for salg av 90 F-16 jagerfly til andre stater, uten å nevne hvilke. CNN og Bloomberg melder 66 av flyene skal selges til Taiwan og 24 til Marokko. Dette er kun et av mange våpensalg til Taiwan, som innebærer Abrams stridsvogn, tungvekts torpedoer, Stinger håndholdt anti-luft missiler og oppgradering av Patriot Surface-to-air missile fra USA.
USA (uke 37)
- USA innfører sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC) sjefanklager Fatou Bensouda og divisjonssjef Phakiso Mochochoko etter det er iverksatt etterforskning av mulige amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan.
Norge /
Russland (uke 37)
🇬🇷 Hellas/ 🇹🇷 Tyrkia (uke 37)
Greske myndigheter har lagt frem planer om å utvide territorialfarvannet fra seks til tolv nautiske mil. Dette har provosert Tyrkia som allerede er uenig med Hellas om hvor sjøgrensene går. Begge landene ønsker tilgang på størst mulig havområder i Middelhavet grunnet naturressurser i området. Samtidig mener grekerne at Tyrkia leter etter naturgass i havområder som tilhører Hellas.
Frankrike deltok forrige uke i en felles militærøvelse med Italia, Kypros og Hellas i regionen. I tillegg sendte Frankrike to kampfly og en fregatt til det østlige Middelhavet for å bistå Hellas. Tyrkia gjennomførte på sin side en egen øvelse. Ifølge Reuters vil både Tyrkia og Hellas øke aktiviteten med militærøvelser i området.
Tyrkia varsler torsdag 3. September at Russland vil avholde en militærøvelse i Middelhavet. Nyhetsbyrået AP skriver at det ikke er klart hvorfor Tyrkia, et Nato-land, varsler en militærøvelse på Russlands vegne. Ifølge tyrkiske myndigheter vil militærøvelsen finne sted fra 8. til 25. september, i de områdene av Middelhavet der tyrkiske skip bedriver seismisk testing på jakt etter olje og gass.
Tidligere i August kolliderte en tyrkisk- og gresk fregatt etter uenighet rundt tyrkisk oljeleting i Middelhavet.
USA hever det lange forbudet mot å selge ikke-dødelige våpen til den gresk-kontrollerte delen av Kypros. Tyrkia mener opphøret av våpenembargoen er negativ for situasjonen i området.
🇯🇵 Japan (uke 38)
🇬🇷 Hellas/ 🇹🇷 Tyrkia (uke 38)
Den greske statsministeren Kyriakos Mitsotakis presenterte lørdag 12. September planer for å oppgradere landets forsvar. Planen innebar blant annet innkjøp av 18 franskproduserte Rafale-kampfly, fire nye fregatter, fire nye maritime helikoptre og en økning av antall soldater med 15 000. I tillegg vil myndighetene i landet øke ressursene til den nasjonale forsvarsindustrien.
Konflikten i Middelhavet har blitt et betent tema i EU og NATO. Enkelte land har holdt seg på gjerdet og flere land har åpenlyst støttet Hellas, deriblant Frankrike. Tyrkia er «ikke lenger en partner» i det østlige Middelhavet, sa Frankrikes president i forkant av et uformelt møte for lederne i de sørlige EU-landene torsdag 10. September.
Derimot har spenningen avtatt utover søndag 12. September, da det tyrkiske letefartøyet returnerte fra Middelhavet til hjemhavn i Tyrkia. Hendelsen førte til at Hellas’ statsminister Kyriakos Mitsotakis søndag 12. Semptember antydet at landene kan landene kan være på vei mot forhandlinger, og sa at han er åpen for samtaler. Sist Tyrkia og Hellas hadde samtaler om rettighetene i det omstridte området i det østlige Middelhavet, var tilbake i 2016. Videre har Mitsotakis uttalt «Dette er et positivt første skritt. Hvis vi ser tegn til nedskalering, vil jeg være den første til å sette med ved forhandlingsbordet».
På bildet under er områdene i Middelhavet som partene har gjort krav på.
🇨🇳 Kina / 🇮🇳 India (uke 38)
Kinas forsvarsminister Wei Fenghe og Indias Rajnath Singh har avholdt et møte i Moskva for å forsøke å dempe spenningene på grensen mellom landene. Møtet mellom de to landene skjedde på sidelinjen da forsvarsledere i den eurasiske militære og økonomiske samarbeidsblokken Shanghai Cooperation Organization (SCO) ble avholdt i den russiske hovedstaden. SCO består Kina, India, Pakistan, Russland, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan.
🇯🇵 Japan (uke 38)
🌍 Afrika (uke 38)
Etter militærkuppet i Mali innførte Economic Community of West African States (ECOWAS) økonomiske sanksjoner mot Mali og stenging av tilstøtende grenser. ECOWAS består av 15 vestafrikanske land. ECOWAS krevde etter militærkuppet i Mali om at det innen tirsdag 15. September skulle det ha blitt utpekt en sivil overgangsregjering. De framla også krav om at det innen 12 måneder skulle avholdes et nyvalg i Mali. Samtalene mellom ECOWAS og militærregimet 15. September førte ingen vei. Militærregimet har uttalt at de mener at den midlertidige presidenten enten kan være en soldat eller en sivil, de har ikke indikert når de har til intensjon og utnevne en ny regjering.